Et selsomt besøk!

Jonas Lie

«Fram har i den senere tid kommet i skarp konflikt med enkelte av Nasjona Samlings medlemmer, fordi Fram overfor dem har hevdet sin selvbestemmelsesrett og nektet all politikk og all politisk propagande.» Bildet: Nazistene Jonas Lie og H. Himmler

26. oktober 1940 ble det avholdt et stormende møte i Fram, hvor NS sine to medlemmer i Fram mente at politiets forbud mot å holde politiske foredrag ikke hadde noe å si. Fram sa klart nei til deres propagandaforedrag. Dette resulterte i at NS-medlemmene kom med trusler mot Frams sikkerhet.

I et privat styremøte uken etter ble det besluttet at Frams formann Finn Egil Hansen, og Arne Dørumsgaard skulle oppsøke justisminister Jonas Lie for å fremlegge deres sak for ham; «Saken gjelder i korthet å få klarlagt forholdet mellom den lokale avdeling av Nasjonal samling og Fram»

Jonas Lie sa seg villig til å motta Frams representanter, og spurte om hva saken gjaldt. Dørumsgaard redegjorde for Frams oppgave, drift til da og dets stilling til politikk; politiforbudet, og framianernes enstemmige ønske om fortsatt forbud.
Justisministeren avbrøt og sa:
«Et slikt forbud gjelder selvfølgelig ikke lenger, det eksisterer forbud mot å holde politiske foredrag for de gamle partier, men opplagt ikke for Nasjonal Samling.»

Arne i 1942_edited-1Arne Dørumsgaard i 1942

Dørumsgaard forklarte videre at forbudet mot politikk var gjennomført før det nye statstyre av 25. September trådte i kraft, og spurte om det var så å forstå at politiets erklæring var ugyldig.
«Ikke bare ugyldig», erkærte justisministeren, » den er helt gal og har ingen forutsetninger å bygge på. Jeg begriper ikke hvordan den er kommet i gang.»

Dørumsgaard fortsatte forklaringen om det som hadde skjedd, og at senere uttalelser fra NS hadde gjort saken så alvorlig at samfunnet fant å måtte henvende seg til justisministeren. Jonas Lie mente at dette var en sak som de måtte kunne ordne innbyrdes, men «det kunne vel ikke skade om dere holdt et politisk foredrag, som dere kaller det.»
«Det er som sagt samfunnets høyeste ønske å kunne holde dets arbeid utenfor politikken», svarte Dørumsgaard.
Formannen i Fram foreslo tilslutt at man vel kunne vente litt, noen måneder med det hele, ikke tvinge sine ideer inn på ungdommen.

Justisministeren svarte høflig: «Et utmerket forslag. Bare vent. Gjør som dere vil. Bare vent. Vi ber dere ikke om å komme, og der er ikke bruk for dere!»
Konferansen var slutt. Etter samråd med et eldre Frammedlem og regjeringsadvokat, besluttet styret i Fram at møtene skulle fortsette som før, uten det minste innslag av politikk og politisk agitasjon.

Nazistene mottrekk besto i at de fikk utferdiget poltiforbud mot at Fram holdt møter. Møteforbudet sto i kraft i fem uker, hvoretter Fram gjenopptok virksomheten, men meget omhyggelig iakttok de forholdsregler tidssituasjonen krevet, og handlet deretter.

Jeg er glad for kommentarer.