Pastor Fyrwald og Arne Dørumsgaard. Med musikkinnslag.

Untitled_edited-1

I 1937 kom Louis Carl Albert Fyrwald til Fredrikstad, som residerende kapellan.

”En kulturell ildsjel av en annen verden. Han var veldig interessert i filosofi, og han visste på den tiden meget som jeg gjerne skulle visst i dag om orientalsk filosofi, som jeg den gangen ikke hadde anelse om, og heller ikke ante at jeg skulle befatte meg med.” ”Men det som førte oss sammen var musikken, fordi at jeg spilte jo da godt klaver, forholdsvis, og han ville så skrekkelig gjerne synge. Så det begynte slik at han sang, og jeg spilte,”

sier Arne i portrettintervjuet i NRK i 1984.

”Og sånn gikk vi gjennom hele sanglitteraturen. Det er noen av mine kjæreste stunder, og vi hadde et slags venneforhold hvor årene var slettet ut, for jeg hadde ingen alder, og han hadde ingen alder. Det hadde en veldig betydning kulturelt sett, at den mannen kom, for han organiserte den første kulturklubben i Fredrikstad;” avslutter han.

Fyrwaldsaken
Louis Carl Albert Fyrwald ble født i København i 1881. Hans hovedinteresser ble kunst og filosofi, og de sosiale og åndelige brytningene. Teologien fanget ikke hans interesse utover det historiske; det gjorde derimot religionspsykologi og religionssosiologi.
I 1917 giftet han seg med norske Borghil Ormhaug. Han ble norsk statsborger i 1919, og fikk sin første prestegjerning i Vang i Valdres i1920.

”Han talte ikke om fortapelsen”
”Han kan ikke være noen ordentlig prest, for han talte ikke om fortapelsen”, sa en ung pike i Vang om ham. Også rent praktisk opptrådte han annerledes; som tidligere offiser, fikk han samtykke til å ”benytte egen hest på sine embetsreiser”. Og slik kjente mange ham i Valdres.

Sangen og musikken
sto ham så nær at han tok den til hjelp i sitt prestearbeid. Han og hans kone holdt sangfest i prestegården, han viste lysbilder fra Venezia (de reiste mye på ferier til Italia, Hellas og Frankrike). Han holdt idrett/kirkeforedrag, de startet helselaget og husflidsforeningen, han fikk i gang snekkerskoler over hele Vang. Han dro på sangerstevner med sitt eget kor, han dirigerte orkester under en operaoppsetning, han spilte fele i en kvartett, og han styrte et helt orkester for hele Valdres.

”De små kristne arbeidende grupper i menigheten fikk jeg ikke den ønskede berøring med. Det måtte vel vesentlig føres tilbake til min liberale legning, vesentlig utfra studietiden under Adolf Harnacks innflytelse i Berlin”,

skrev han senere. Motstanden mot Fyrwald som liberal teolog og prest fra hans biskop og prost, var vevd sammen med en annen meget kontroversiell sak i Vang. Stortingsmann Helg Thune klagde på visse forhold i sykepleielaget i Vang, og en gårdbruker var ikke fornøyd med Fyrwalds forkynnelse. Det endte med anmeldelse mot Thune, for ærekrenkende beskyldninger, og et oppvaskmøte hvor Fyrwald ba biskopen trekke tilbake en uttalelse om at  ”Fyrwald var en grønnskolling”.

Saken
vakte stor oppsikt, og Stortingsmann Thune tapte den påfølgende rettsaken. Den dag i dag ser enkelte kretser i Vang med takknemlighet på det frigjøringsverk de mente Fyrwald utførte i Vangsbygdene. Det lå nok mer enn dette bak uviljen mot Fyrwald. Den frihet han tok seg i sitt prestegjeld falt nok mange tungt for brystet. Han sa for eksempel ikke nei til å holde andakt på ungdommenes dansefester.

Med løftet hode
At han gikk med løftet hode, og ikke bøyde nakken når han gikk ut av kirken, synes også noen var helligbrøde. Saken har så mye mer i seg enn dette korte utdraget, og interesserte anbefales å lese hele historien her:

http://old.genealogi.no/kilder/biografier/vang_i_valdres/lund/FyrwaldPDF.pdf

Og under kan du høre opptaket fra 1958, hvor Pastor Louis Fyrwald synger og Arne akkompagnerer. I samme opptaket synger Arne «Sometimes I feel» fra noteheftet «Famous Negro spirituals», med hans egne komponerte arrangementer.

Video Fyrwald

Jeg er glad for kommentarer.