Skuming i tusseskog

Jonsoknatt 480

I 1940 komponerte Arne sangsyklusen «Skuming i tusseskog», til tekster av Hans Henrik Holm. I forordet sier Arne blant annet dette om dikterverket Jonsoknatt, som tekstene er hentet fra: «Et av de merkeligste dikterverk som er skapt i nordisk litteratur er Hans Henrik Holms «Jonsoknatt», som utkom i 1933. I en liten introduksjon betegner dikteren sitt verk som et folkeepos med røtter i tradisjon og sagn fra den gamle norske bondekulturen.»

Diktet begynner med at en gutt og ei jente, Bjug og Gyvi, går innover skogen mot et danselag hvor jonsokturinga feires omkring bålet – og ender med at de i dagbrekningen står og ser utover bygda.
I sitt essay i danske «Socialdemokraten» berører Bertel Bundz Müller noe meget vesentlig i Holms diktning:

«Han sleper frem i dagslyset hele det skjulte liv, som yrer og myldrer på bunnen av det norske almueliv, som dette ytrer seg gjennom sagn, folkeviser og overtro. Han går under det, oppløser symbolene i alt dette trolltøy, med galge, kirke, bøddel og prest fra skog, mose, utmark, hede, flod, vannfall, hele den rike og veldige norske naturs innslag på det inneklemte almuesinn i de avstengte daler og bygder»

Knut Stiklestad
Knut Stiklestad

Bassangeren Knut Stiklestad og pianisten Svein Amund Skara har holdt flere konserter med sanger av Arne Dørumsgaard. Konserten har de kalt «Skuming i tusseskog», og i tillegg til de 10 sangene i syklusen har han også sunget mange av Arnes andre komposisjoner.  Vi har tatt med to av sangene i syklusen:
«Farktausi og Dei gjylte solstrimar.

Farktausi

Om sangen Farktausi skriver han dette:
«Farktausi:  Ei onner av Bjørguv Bjønnerås visur frå «Der kjenningar råkast». Fark-taus (f) her – fattiggjente. Hestsko med saum. Når ein fin n ein hestskovarsler det lukke, men sit saumane i han, skal eigaren også verte rik. Freistingsfund: (n) fund som freistar, illusjonsfund. Gaum (m): gjeve gaum etter, anse på, leggje merke til. Dei hermde etter gauken i kjyrkjeflokksrad. No blør han på bjørkeblad: Dei raude flekkine ein sumtid finn på bjørk- og oreblad skal etter folketrua ha kom av at gauken blør (seg i hjel) når du hermar etter han. Gjævhug: (m) gjev hug, gjævlynde (høgsinn). Heiman-ferd: (f) heiman-fylgje, medgift.»
Og her følger sangen:

Dei gjylte solstrimar

Om Dei gjylte solstrimar, den siste sangen skriver han dette fra sin leilighet i Karl Johans gate, i1941:
Hans H. Holm 2

«Dei gjylte solstrimar. Denne vendi S. 97.J.-n.) er teke ut or «Tevling millom Såvi og Jan» og er liksom «Davrande hug» ei av Såvi Heddes lòte-flagur (stemningsutbrudd): Villskog (m) urskog. Klungerrose-runn (m) tornekratt.»

Og her synger Knut Stiklestad sangen, akkompagnert av Svein Amund Skara. 

Jeg er glad for kommentarer.