Om bloggen

Lunchtid i La Betu

Lunch i Pensione La Betulla. Nella spiste sin makrobiotiske mat sammen med
Marcella, som arbeidet i kjøkkenet og serveringen.
Foto: Astrid Dørumsgaard.

Denne bloggen er et forsøk på å fortelle historien om Arne Dørumsgaards virke som komponist, pianist, sanger, forfatter og musikksamler. Jeg er Terje Dørumsgaard og Arnes eldste barn. I Oslo bor min søster Toril, og i Nice vår halvbror Claude Dorumsgaard.
Når en sønn skriver om sin far vil det selvfølgelig være vanskelig, om ikke umulig, å skrive helt objektivt. Derfor vil mye av stoffet være farget av at jeg er hans sønn, og en stor beundrer av hans tre livsverk; som komponist, som forfatter, og som musikksamler.

Han hadde kanskje også et fjerde livsverk; krigen mot det han kalte «de grå eminenser», Da han fylte 67 år, tok de fra ham det spesialpasset han hadde hatt i mange år (Conseiller Culturel du Gouvernement Norvegien) under påskudd av at han var pensjonist og ikke lenger kunne ha spesialpass. Dette kom på det for ham verst tenkelige tidspunkt; svært skjørt platemateriale sto i tollstasjonen i Chiasso uten at han kunne gjøre noe med det. Der ble det stående i nesten ett år. Passet hadde utvilsomt hjulpet ham mot det italienske byråkratiet, som så ofte før. Denne saken tappet ham for krefter i hans skapende arbeid i lang tid fremover. Årsaken til avslaget skal ha vært at han hadde fornærmet byråkratene med sin ofte litt for sterke ordbruk. Men slik var han; sterkt kjempende for det han trodde på; bevaringen av norsk musikk. Og da kunne nok ordbruken være sterk til tider, det har nok flere enn «eminensene» fått erfare. Selv om han nok hadde mye å takke norske myndigheter for, var helt klart denne behandlingen av ham ikke blant disse.
Det må legges til at en norsk statsborger i det sydlige Argentina (Ildlandet) hadde det samme passet. Han var 90 år gammel. Dette ble opplyst i en dokumentarfilm samtidig med at passet ble tatt fra Arne.

På hjemmesiden vil det også bli lagt ut YouTube-videoer, og jeg vil selv redigere og legge inn nye. TONO arbeider med hvordan copyright på nettet vil bli, så det får komme når det kommer. Mitt anliggende er i første rekke å legge ut smakebiter av Arnes arbeid, fordi jeg mener han har fått altfor lite oppmerksomhet her hjemme i Norge. Unntaket er portrettprogrammet om ham i 1984. Det ga mye oppmerksomhet en kort periode. Mest kjent er han nok utenfor Norge. Iallfall hva musikken angår.

Han bodde i Frankrike fra 1949-50, og flyttet til Italia i 1968. Bak seg hadde han 4 ekteskap; fra 1942 til 1947 var han gift med min og Torils mor Tora Øwre, som var pianistinne. Fra 1950 var han gift i Frankrike med Louise Montagne, og de fikk sønnen Claude, født i 1951. En svært kort periode i 1968 var han gift med den amerikanske operasangerinnen Lois Alba. Så i 1971 giftet han seg med lyrikeren og maleren Nella Valenza i den lille landsbyen Marzio i fjellene nord for Milano. Nella drev også et makrobiotisk kursted.

Her kan du lese mer om den lille landsbyen og Nella

Arne Dørumsgaard var lykkelig gift med Nella, til han, etter 6 års sengeliggende sykdom i La Betulla, døde i Mars 2006.

Denne bloggen vil det ta svært lang tid å få ferdig, på grunn av den store stoffmengden som foreligger. Den vil bli ajourført og rettett underveis, og kommentarer og opplysninger vil bli mottatt med takk. Og lagt inn etterhvert.

Så får de som liker musikk for musikkens skyld, og poesi for poesiens skyld, selv avgjøre om de liker det Arne Dørumsgaard har utrettet!

NB! HISTORIEN OM ARNE DØRUMSGAARD BEGYNNER NEDERST PÅ SIDEN.
DVS. DU MÅ SCROLLE DEG HELT NED TIL DET FØRSTE INNLEGGET. DS

Jeg er glad for kommentarer.

Komponist, pianist, forfatter, sanger, musikksamler

%d bloggere liker dette: