Sangeren Arne Dørumsgaard

Far med skjeggArne Dørumsgaard i Frankrike i 1960-årene.

Arne Dørumsgaard sang nok hele livet, men det var først i begynnelsen av 50-årene at han «profesjonaliserte» seg. Han skriver dette i et brev til sangeren Aksel Schiøtz, som i 1953 spilte inn Arnes arrangementer av Bellmannsanger. Aksel Schiøtz kjenner mange fra «Jeg er havren». Han var en anerkjent dansk operasanger.

aksel-schiotzAksel Schiøtz
Foto: ximo.wordpress.com

I september 1946 fikk han konstatert en svulst på hørenerven, som ble operert, men med følelige skader på stemmen. Etter operasjonen høsten 1946 og en lengre rekonvalesens sang han igjen i København, med danske sanger og Schumans Dichterliebe. Anmeldelsene var strålende og konserten måtte gjentas. Arne mente stemmen hans var minst like god, og kanskje bedre enn før operasjonen. Selv om vel toneleiet hadde forandret seg noe. Men altså, dette skriver Arne til Aksel:

Selv er jeg blitt sanger og har spilt inn godt og vel 50 melodier med orkesterledsagelse på noe sånt som 12 forskjellige sprog. Den siste av innspillingene er nettopp kommet ut i USA på MONITOR, og inneholder 20 tyske folkesanger, som jeg har sunget inn sammen med Irene Joachim og Duncan Robertson fra Glyndebourne.

Per Dahl, musikkfaglig leder ved Norsk Lydinstitutt Stavanger (Dørumsgaard/Valenzasamlingen), skriver dette:

I Paris studerte han (Arne) sang med Maria Castellazzi, og ble etterhvert en meget høyt respektert kjenner av vokalkunsten både som akkompagnatør bl.a. for Paul Robeson, og som instruktør/produsent ved plateopptak. Selv debuterte han som sanger på platemerket Chant du Monde i 1955. Dørumsgaard utviklet en eksepsjonell egal stemme som kunne bevege seg fra hans naturlige barytonleie til sopranleiet uten stemmeknekk eller overgang til falsettsang. På sine eldre dager fungerte en stemmeprøve som hans eneste legesjekk; var stemmen i orden var også resten av kroppen i orden.

Arne under innspillingFra innspillingene i Paris.

(I tillegg studerte han klaver med Jens Bugge Olsen og Ivar Johnsen, harmonilære og kontrapunkt med Karl Andersen, og orkestrering med Bjarne Brustad.)

Nadia_BoulangerNadia Boulanger

Han studerte også med Nadia Boulanger, og James Stevens skriver dette i The Guardian:

Arne Dorumsgaard (obituary, June 6) and I were great friends when we were both students with the great Nadia Boulanger in her atelier in Paris. Dear old Nadia used to grade her students from raw recruits on a Monday morning to developed talents on a Saturday night. Arne and I both came into the latter category. The American composer Ned Rorem was also a student of hers at the same time.
Arne was the first Scandinavian I had ever met and I remember thinking if all Scandinavians were like this, erudite but affable, they must be a nice lot. I only knew Arne as a composer and a very fine one at that. He seemed to embrace all genres.

Blant andre som studerte med henne finner vi: Johan Kvandal, Geirr Tveitt, Ruth Lagesen, Øystein Sommerfelt av norske. I tillegg til en lang rekke av de mest kjente innen klassisk.

Men også andre sjangeres musikere studerte hos henne: Quincy Jones, Burt Bacharach og mange flere.

Jeg er glad for kommentarer.

Komponist, pianist, forfatter, sanger, musikksamler

%d bloggere liker dette: