Arne Dørumsgaard,  Dørumsgaard-Valenzasamlingen,  Musikken

Å ta vare på

Ullandhaug da Arne Dørumsgaard besøkte Stavanger i 1932.

Det er viktig å ta vare på ting sa Arne Dørumsgaard; «for de forteller om vår fortid, og viser veien vi har måttet gå, og inn i den fremtiden vi ikke kjenner, og som kulturen skal hjelpe oss til å overleve i». Det er viktig å bevare gamle malerier, ja også gamle bilder. Da Arne Dørumsgaard var i Stavanger i 1932, som elleveåring, fikk han en liten mappe med 25 bilder fra Stavanger og Jæren. Mange nikker sikkert gjenkjennende, de har kanskje sett bildene før, eller de levde da. Her er noen av bildene. KLIKK PÅ BILDET FOR Å SE MER.

Stavanger torv rundt 1930. I Stavanger vokste mamma og hennes 4 søsken opp. På torget på bildet var de nok ofte innom. I Stavanger var bestefar tannlege i en årrekke. Her gikk jeg på Sjøforsvarets automasjonsskole i 1969. Gode minner. Så flott at bilder er blitt tatt vare på. Akkurat som musikk som blir tatt vare på!

Norsk Lydinstitutt tar vare på musikk; mye musikk som ville ha forsvunnet dersom ikke samlere over hele verden hadde pleiet hobbyen og lidenskapen sin og tatt vare på den. Slik er det selvfølgelig med bilder, møbler, hus osv. også; det er viktig å ta vare det, nettopp i museer og samlinger. I Norsk Lydinstitutt lokaler kan forskere, studenter, og musikkelskere lytte til grammofonplater som ikke hadde eksistert uten samlerne og instituttet. Å digitalisere alt i lydsamlingen vil ta fire fem tiår, minst, har man regnet ut. I Lydinstituttet sitter ekspertisen, og der bør den fortsatt få virke. Med digitaliseringsdrahjelp fra Nasjonalbiblioteket, som tar det norske.

Det er sikkert flere fra Jæren som kjenner igjen dette motivet, eller har vært der for den del. Fint at noen har tatt vare på bildet.

Lydinstituttets samlinger består ikke bare av grammfonplater, også 14 000 timers lydopptak som bare finnes i lydinstituttet, og rundt 1500 TV-opptak finnes der. Og ikke bare klassisk; dersom du kunne tenke deg å lytte til Frankie boy på plate, eller The Beatles; bare stikk innom. Du finner det der. På originalplatene.

Og slik så det ut i Kirkegaten rundt 1930. Morsom å se igjen tenker jeg. Det «viser veien vi har måttet gå», som Arne Dørumsgaard så treffende sier det.
Klar for neste års grøde på Jæren. Ser kanskje litt anderledes ut der i dag? Ikke vet jeg.

Slik så altså Stavanger museum ut rett etter at andre byggetgrinn sto ferdig i 1930. Og før kolossen som stenger for denne utsikten ble satt opp i 1964. Ja tidene forandrer seg; også arkitekters og politikeres smak. Er det gjort så er det gjort. Ingen vei tilbake liksom.

Jeg er glad for kommentarer.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: