Arne Dørumsgaard ved skrivebordet. På veggen bak noen av de flere hundre kassettene med rundt 14 000 timer uvurderlige opptak av musikk og tale (I to rekker; dvs bak hver kassett står det en til.) Opptak som har befunnet seg i Norsk Lydinstitutt Stavanger; en av verdens største lydsamlinger, som Stavangers kulturpolitikere nå legger ned. Blant annet oppptak som europeiske radiostasjoner selv ikke har tatt vare på, men fått kopier av på forespørsel.
I dag, 7. desember 2021 ville Arne Dørumsgaard vært 100 år gammel. I 1985 var Astrid og jeg selv og besøkte ham og Nella i Marzio. Bildene vi tok på den turen har ligget i albumet siden da, men vært kikket på noen få ganger. Derfor er de egentlig godt bevart. Jeg har lagt dem inn med noen får kommentarer, og vil senere lage noen innlegg som går litt mer i dybden på våre besøk hos de to. Noe personlig blir dette; de fleste som har besøkt far og Nella kjenner seg nok igjen. Gjestfriheten var alltid stor.
Her ble mye av arbeidet gjort, gjendiktningene av Østens poesi gjorde han fra sengen sin. Bak i bildet vanlige små opptakskassetter til lydsamlingen.De fleste som besøkte Arne overnattet i Albergo Milano litt lenger nede i Via Roma. Her tar Astrid, far og jeg selv en kopp kaffe der. Astrid tok bildet.Litt avslapning i stuen/studioet. Astrid foran i bildet klapper den lille hunden Fly. Flaskene på bordet og til høyre er gaver fra venner.Slik satt Arne Dørumsgaard når han jobbet med 24-bindsverket Østens poesi. På sengen bak ligger radioprogrammer, han gjorde opptak hele døgnet dersom de var viktige nok. Satte på vekking om natten, sto opp og startet opptaket. Han sov bare 4-5 timer, arbeidet var viktigere.Han insistert på at også jeg måtte ha en sigar etter maten. Helt greit for meg, jeg gjorde det jo selv, men stort sett bare hver jul. I dag røyker man ikke inne. Da må evt. verandaen taes i bruk.Far med lille Fly, og Nella med store Kim. Fly arvet de etter en venn som døde, Kim fant de forlatt og tok til seg. I tillegg hadde den gamle tanten en liten kommodehund; Cookie.Arne Dørumsgaard i kjempehumør; vi kunne sitte tre-fire timer tilbords og spise, kose oss med deilig mat som Nella og Zia laget, og prate om det meste. La Zia het egentlig Marxcella etter Karl Marx: faren var stasjonsmester og Eurokommunist.De første årene hadde Arne eget kjøkken i første etasje, og her laget han lunsj for oss når vi var på besøk. Ellers stelte han sin egen mat. Først senere spiste han nede hos Nella, og bare de aller siste årene ble han glad i makrobiotisk mat. Han laget mye god norsk mat selv.Far og Nella, og La Zia, Nellas tante på 90 snakker med Astrid. Vi måtte nok få litt hjelp til akkurat DET den gangen, far oversatte.Bresaola i en liten restaurant i Ponte Tresa på den Sveitsiske siden av grensen. 20 minutter med bil fra Marzio.Når far var i Lugano og Varese pleide han å handle i de små delikatessebutikkene og markedsbilene; der fikk han det beste og meste av det han trengte. Her fra Lugano.Astrid på handletur. (Astrid er Arne Dørumsgaard svigerdatter; dvs min kone!)Og Astrid med Fly.Daggamle aviser medbrakt fra Norge leses begjærlig.«Nei, hør nå her Terje», og det gjorde jeg som regel.Arne og Sobar, den lille gutten som de tok seg av i hele oppveksten. Han utdannet seg til tanntekniker og er bosatt i Sveits og Barcelona i dag. I tillegg eier han etasjen far bodde i. Resten av huset ble solgt mens Nella og far levde. En kjekk, sympatisk mann, med kone og to barn i dag.Daniel Ku, som jeg helt tilfeldig traff på toget en gang jeg var på vei til far alene. En morsom historie som viser hva tilfeldigheter kan føre til. Men den historien legger jeg inn senere.Far og Daniels første møte i en liten restaurant som akkurat disse dagene hadde fersk steinsopp på menyen.
