-
Olav Eriksen, Jakob Sande og Kjell Bækkelund
Barytonen Olav Eriksen, forfatteren Jakob Sande, og pianisten Kjæll Bækkelund, var alle venner av Arne Dørumsgaard. Det var Arne som var pådriveren for at Olav Eriksen skulle begynne å synge. Kjæll Bækkelund gikk i harmonilære hos Arne, og Jakob Sande var Arnes lærer. Hør Olav Eriksen synge "Gjenta" av Arne, med tekst av Jakob Sande. Og Kjæll ved flygelet. Han spiller også Capriccioso opus 9 av Arne.
-
"Navnløs" Dikt fra 1939.
I 1938, rett før og etter Arne fylte 18 år skrev han flere dikt om kjærligheten, mennesker og naturen. Dikt om ting han kanskje drømte om, men aldri hadde opplevd.
-
Et selsomt besøk!
«Fram har i den senere tid kommet i skarp konflikt med enkelte av Nasjona Samlings medlemmer, fordi Fram overfor dem har hevdet sin selvbestemmelsesrett og nektet all politikk og all politisk propagande.» Bildet: Nazistene Jonas Lie og H. Himmler
-
Mørke skyer i horisonten
I boken Frams historie (gymnasiastforeningen) fremgår det at det ble vanskeligere i 1939. Det skjedde en merkbar forandring i Fram de siste mellomkrigsårene, ”ved at de sterke politiske idebryt-ningene stort sett opphørte, til fordel for en bredere almenpolitisk debatt av særlig utenriksmessig art.” Arne nr to fra venstre bakerst, ved siden av organisten Søren Gangfløt.
-
Hvite Rose
Arne skrev også kjærlighetsdikt som 17-åring, vel uten å ha opplevd den selv. Dette er skrevet 10. November 1939, kanskje 2-3 år etter at dette bildet ble tatt. Det viser nok mer lengsler enn opplevelse. Og modenhet.
-
Quo Vadis – Dies irae?
Arne Dørumsgaard har ikke bare gjendiktet poesi. Som 17-åring skrev han 15 dikt, som han stiftet sammen som et hefte. Krigen nærmet seg, og det første diktet i heftet har han kalt Quo Vadis – Dies irae? Et sterkt dikt, som viser avsky mot krig. Diktet ble skrevet 21. Oktober 1939, ca 1 1/2 måned før han fylte 18 år, og et halvt år før Norge ble okkupert.
