Opera og Marco Contini

I 1970-årene ble Arne kjent med den italienske møbelprodusenten og operasamleren Marco Contini i Milano. I 1990-årene ble flere store CD-album fra samlingen gitt ut. Blant annet en stor serie med udødelige operainnspillinger. Opera er Marcos lidenskap. Hans kone er operasanger.
Bildet: Arne på besøk hos Marco.

Marco Contini bor i Milano, og ble kjent med Arne i begynnelsen av 70-årene. Etter noen års vennskap, kjøpte Marco et feriehus av Nellas bror, ca 50 meter nedenfor Nellas hus. Den ene av Continis sønner, David, interesserte seg tidlig for lydteknikk. Arne både oppmuntret og hjalp ham til å gå den veien, noe David gjorde. I 1990-årene resulterte dette i store utgivelser av operamusikk fra Marcos samling, fra Edisons tid og frem til i dag.

Denne fint innbundne CD-samlingen inneholder 6 CD-er, og to bøker. En med innholdsfortegnelse og litt historie, og den andre med omtale av alle utøverne. Akkurat som Arnes samling, er også denne utøverorientert. Også vår egen Kirsten Flagstad er med. Naturligvis!

Utgiver av CD-bokssamlingen er Teatro alla Scala. Under kan du høre tenoren Max Lorenz synge EIN SCHWERT VERHIEN MIR DER VATER fra DIE WALKÜRIE AV Richard Wagner. Innspillingen er fra 1939, med Statsoperaens orkester i Berlin, med B. Seidler-Winkler som dirigent.

Max Lorenz. Bildet er fra CD-samlingen Grande Voci alla Scala, eller Store stemmer fra La Scala. Trykk på pilen nede til venstre for å høre innspillingen.

Marco viser stolt frem en av de tidligste fonografene, produsert av Hardy noen måneder etter Edisons oppfinnelse. Marco hadde stort sett alltid en sigar mellom leppene!

En av Europas mest spennende samlinger av fonografer og grammofoner.
Samlingen til Marco inneholder også en av Europas største samlinger av fonografer og grammofoner. I 1987 utga han boken FONOGRAFI E GRAMMOFONI, med en rikholdig omtale av apparatenes utvikling fra de første fonografene rundt 1877, og frem til 1938 med grammofonen Watchtower.

Slik ser bokens omslag ut; Fonografi e Grammofoni

Opera på bensinstasjonene!
Utenkelig i Norge, her kjenner den yngre generasjon knapt nok til at det er noe som heter opera. Men i Italia, både kjenner de til, og liker opera. I 1993 utga FABBRI en serie på 50 Cd-er med det de kalte udødelige operainnspillinger. Fra samlingen til Marco, og med sønnen David som lydingeniør (remastering, som det heter).

Og slik ser CD-ene som ble solgt på bensinstasjoner over hele Italia ut. Her en dobbel-CD.

Vi var så heldige å få hele serien på 50 CD-er av David, mange doble. Og her kan man virkelig lytte seg gjennom operahistorie. Disse CD-ene kunne man altså få kjøpt på bensinstasjoner over hele Italia, til en billig penge. I Norge kaller mange opera for finkultur, og det er nok med på å drepe interessen for å sette seg inn i denne musikkformen for mange. Hva de nå måtte mene med uttrykket finkultur i vår tid? Mange går iallfall glipp av mye fin musikk. Men på den anne side, vi har jo fått et fantastisk operahus. Så fremtiden ser vel lysere ut!